– Langt flere bør søke tilskudd til miljøtiltak

– Langt flere bør søke tilskudd til miljøtiltak

Annlaug Fludal i Norsk Landbruksrådgiving hjelper medlemmer med søknader og driftsfaglige råd. Hun tror flere bønder ville deltatt i miljøtiltak dersom flere var kjent med dagens støtteordninger.

Norsk Landbruksrådgiving er en medlemseid, landsdekkende organisasjon med over 25 000 medlemmer fra hele landet. NLR, eller «Landbruksrådgivinga» som foreningen også kalles, gir blant annet faglige råd om kalking og gjødsling, sortsvalg, jordarbeiding, plantevern og mer som handler om dyrking.

Men i tillegg til å være en faglig diskusjonspartner for bonden, er NLR til hjelp i papirjungelen som bøndene må forholde seg til, blant annet i forhold til støtteordninger.

Annlaug Fludal i Haugesund har lang fartstid som rådgiver og avdelingsleder i NLR. Hun har fulgt utviklingen for tilskuddsordninger og søknadsprosesser i landbruket i en årrekke.

«Bøndene kjenner godt til det vanlige «tilskuddet» som alle kan søke på hvert år. Man må blant annet oppgi hvor mange husdyr gården har og hvor mye areal som blir brukt, og man må signere på at jordbruksdrifta følger de mange reglene som landbruket er pålagt. Tilskuddene er med på å sikre norsk matproduksjon og at mest mulig av landbruksarealet fortsatt er i drift», forklarer Fludal.

Mange tilskuddsordninger

I tillegg finnes det andre tilskuddsordninger som kan variere rundt om i landet. Ikke alle er like godt kjente, forklarer Fludal.

«Fylkene har ulike løsninger og satser for ordningen «Regionalt miljøprogram» (RMP). I tillegg er det midler som kan variere fra kommune til kommune ut fra hva man lokalt mener er viktig (SMIL-midler). Dette er typisk slike ordninger som skal premiere de som gjør en frivillig innsats utover de kravene som stilles til alle bønder», forklarer Fludal.

 «Støtte kan bli gitt til svært mye forskjellig; for eksempel metoder for å utnytte næringsstoff i husdyrgjødsla enda bedre, legge til rette for pollinerende innsekter, fikse opp gamle bygninger eller restaurere truede naturtyper. Bare her i Rogaland tildeles det noen millioner til arbeidet årlig», forteller rådgiveren.

I sitt arbeid i Norsk Landbruksrådgiving har Fludal blant annet som oppgave å informere og legge til rette for mer bruk av kystlynghei.

«Langs kysten har det gjennom flere tusen år vært tradisjon for å brenne i utmarka for å lage gode vinterbeite for dyra. Under de siste par generasjonene har brenning og utmarksbeiting minket eller blitt helt borte i takt med et mer intensivt landbruk, og i dag er «kystlynghei» en såkalt «truet naturtype». I de fleste fylker i landet kan man søke støtte til å beite i kystlyngheia, og i mange fylker kan man også få støtte til å brenne slike areal», sier Annlaug Fludal.

«Bruk og stell av kystlynghei er en av de to store pottene i Rogaland. Den andre er miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Men det finnes mange småordninger, som for eksempel å holde turveier gjennom gården eller å legge til rette for at viper skal kunne hekke».

Flere bør søke

Smil og RMP er overordnet og går på tiltak som gir bedre miljøutnyttelse, tar vare på natur og kultur. Både landbruksforvaltningen i kommunene og NLR kan gi råd om de ulike ordningene og til søknadsprosesser. 

Likevel er det mange som ikke søker på gode tiltak som blir gjennomført. Det kan det være flere grunner til, mener Fludal.

«For å si det litt enkelt, så liker mange bønder bedre å sitte i traktoren enn ved datamaskinen. Mange kjenner ikke til ordningene, og noen synes det kan være vanskelig å søke.»

«Likevel har Regionalt miljøprogram faktisk økt betydelig det siste året, og det er mer penger i potten. Derfor er det trist at mange som har interesse og mulighet til å bidra i disse miljøtiltakene ikke får glede av midlene. Dette er noe vi jobber med å tilrettelegge bedre for», avslutter Annlaug Fludal i Norsk Landbruksrådgivning

 

Flere typer tilskuddsordninger

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd:

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd er viktige støtteordninger for å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk. For å søke, må bønder ha en elektronisk ID for innlogging via Altinn, og foretaket må være registrert i Enhetsregisteret. Søknadsprosessen er to-delt med frister 15. mars og 15. oktober, avhengig av produksjonstype. Nye søkere anbefales å kontakte kommunen for veiledning og forberedelser. Detaljert informasjon om søknadsprosessen finnes på Landbruksdirektoratets nettside og Altinn.

Regionalt Miljøprogram (RMP):

RMP-tilskudd blir gitt til årlig drift og skal stimulerer bønder til å gjøre tiltak for å begrense forurensning og fremme kulturlandskapsverdier. Søknadsfristen for RMP er 15. oktober. Det er spesifikke vilkår for de ulike tiltakene, og det kan søkes om tilskudd for en rekke miljøvennlige praksiser. Detaljer om RMP finner du hos Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet, og elektronisk søknadskjema er tilgjengelig via Altinn.

Spesielle Miljøtiltak i Jordbruket (SMIL):

SMIL-tilskudd er rettet mot prosjekter innen miljø, natur og kulturtiltak i landbruket. Det er hovedsakelig et investeringstilskudd der driver må betale en egenandel. Søknadsfrister for SMIL blir bestemt av den enkelte kommune.

Tilbake