– Kyst-Norge nærmest skriker etter kystlyngbrenning

– Kyst-Norge nærmest skriker etter kystlyngbrenning

Lyngbrenning er en flere tusen år gammel tradisjon som er helt avgjørende for å opprettholde frisk tilvekst av kystlynghei Norge. Gårdeier og ekspert på lyngbrenning, Ove Stumo, forteller her hvordan brenning av kystlynghei praktiseres og hvor man kan søke midler for å brenne langs norskekysten.

Skjøtsel av kystlynghei er ikke en nymotens ting. I flere tusen år har befolkningen langs norskekysten sørget for brenning av lyng, som igjen har skapt bedre beiteverdier, stoppet gjengroing av kulturlandskap, og begrenset ukontrollerte skogbranner langs kysten.

– Flere tiår gammel kystlyng blir som en hard og tørr busk, men når vi brenner den, fornyer vi den. Slik vokser det frem nye og myke vekster som dyrene har bedre nytte av. Dette er grunnen til at dyr ofte trekker mot brente områder, forteller lyngbrenner og gårdbruker Ove Stumo (72). 

 

Ove Stumo underviser i brannsikring.

 

– Lyngbrenning bør strengt tatt gjennomføres med 10 til 15 års mellomrom, men i dag er dette dessverre en aktivitet få driver med. Lyngbrenning kan i praksis gjennomføres i kystnære områder fra Lofoten i nord til Oslofjorden i sør, og hele kyst-Norge skriker etter mer brenning. Dette har en praktisk nytte, spesielt for villsaudrift, men er også en viktig kulturarv vi bør opprettholde, sier Stumo.

Stumo forteller at man brenner lyng når det er fuktig eller frost i bakken. Sesongen varer fra rundt 15. september til 15 april, der mars og april er høysesong.

– Kystlynghei er en truet naturtype, noe som også gjør dette arbeidet viktig, sier Stumo.

 

Kunnskap for gjennomføring

Ove Stumo har nådd pensjonsalder, men driver fortsatt med villsau på familiegården Sørvåg i Tysvær kommune – en gård han overtok da han i 2007 flyttet hjem etter mange år i Stavanger. Det var også dette året han ble introdusert til lyngbrenning, noe han i ettertid har brukt mye av sin tid på.

I dag leder han Haugaland Lyngbrann Reserve, en forening som gjennomfører flere lyngbrannprosjekter i året. Samtidig bidrar han med kunnskap om brannsikkerhet på lyngbrannkurs, ofte i samarbeid med Annlaug Fludal i Norsk Langbruksrådgiving.

– For å kunne sikre trygge og effektive operasjoner, krever lyngbrenning solid planlegging, grundig kartanalyse og god oversikt over værforholdene. Brannlagets størrelse varierer med sikkerhetsforholdene der det skal brennes, og kan være alt fra 3 til rundt 13 personer.

 

 

– Brenningen krever dessuten spesialutstyr, som brannsikre dresser, dryppfakler for tenning og store løvblåsere for slukking av brannen, forteller Ove Stumo.

Stumo håper nå at flere ønsker å komme i gang med lyngbrenning i Norge, og opplyser om at det kan søkes støtte til aktiviteten.

– Det aller meste vi brenner er på privat mark. Tillatelse fra brannvesenet er viktig. Dersom området er registrert som kystlynghei av en viss verdi i Miljødirektoratets Naturbase, kan bønder som drifter området søke støtte til beiting og brenning i kystlynghei. Disse ordningene er en del av Regionalt Miljøprogram, og varierer fra fylke til fylke.

– I fjor ble det gjennomført rundt 40 lyngbranner, og det ble brent rundt 6000 mål lynghei. I år håper vi at det kan brennes 10 000 mål bare på ytre Haugalandet. Om vår innsats kan bidra til å inspirere andre til å komme i gang med lyngbrenning i Norge, er det en stor bonus for oss, avslutter bonde og lyngbrenner Ove Stumo i Tysvær.

 

Tilbake